ADHD - utbredelse, symptomer og behandling

1. mai 2024

ADHD
ADHD i Norge: Prevalens, uoppdagede tegn, kjønnsforskjeller og utredning

‍Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er en nevroutviklingsforstyrrelse som påvirker mange barn og voksne over hele verden. I Norge har vi sett en økning i antall diagnoser, spesielt blant kvinner, og det er viktig å forstå hvordan denne tilstanden manifesterer seg, hvordan den kan gå uoppdaget, og forskjellene mellom kjønnene. Videre er det essensielt å vite hvordan ADHD utredes hos psykologspesialister og nevropsykologer, samt hvilke medisiner som er tilgjengelige og hvilken effekt man kan forvente av dem.

Prevalens av ADHD i Norge

I Norge anslås det at rundt 5 % av barn og unge har ADHD, og mange av disse fortsetter å ha symptomer inn i voksen alder Det har vært en markant økning i antall ADHD-diagnoser blant kvinner, med nesten 80 prosent økning i antall diagnoser blant kvinner mellom ti og 40 år siden 2018. Denne økningen kan delvis skyldes økt bevissthet og bedre diagnostiske metoder.

Tegn på ADHD som kan gå uoppdaget

ADHD-symptomer kan ofte gå uoppdaget fordi de kan ligne på vanlig barneadferd eller forveksles med andre psykiske lidelser. Hos jenter og kvinner kan ADHD-symptomer som uoppmerksomhet og dagdrømming være mindre synlige enn hyperaktivitet og impulsivitet, som oftere sees hos gutter. Dette kan føre til at jenter får diagnosen senere enn gutter.

Forskjeller mellom gutter og jenter

Det er kjent at gutter oftere blir diagnostisert med ADHD i barnealderen, mens jenter ofte får diagnosen senere i livet. Gutter med ADHD fremstår hyppigere med atferdsforstyrrelser, mens jenter oftere viser symptomer på uoppmerksomhet. Kvinner kan også ha større utfordringer med sosial tilpasning, noe som kan utvikle seg til psykiske vansker over tid.

Utredning hos psykologspesialist og nevropsykolog

Utredning av ADHD gjennomføres vanligvis av psykologspesialister eller nevropsykologer og innebærer en grundig vurdering av pasientens symptomer, utviklingshistorie og funksjon i hverdagen. Utredningen kan inkludere samtaler, psykologiske tester og vurdering av tidligere pedagogisk eller psykologisk/psykiatrisk kartlegging1. Nevropsykologer kan også utføre spesifikke tester for å kartlegge ulike kognitive funksjoner.

Typiske medisiner og forventet effekt

De vanligste medisinene for behandling av ADHD er sentralstimulerende midler som påvirker omsetningen av signalstoffer i hjernen, hovedsakelig dopamin. Disse medisinene har vist god effekt, og man starter ofte med en lavere dose som gradvis trappes opp. Ikke-sentralstimulerende midler som atomoksetin (Strattera) kan også brukes, avhengig av hvilke symptomer som er mest fremtredende. Effekten av medisinene varierer fra person til person, men de kan bidra til bedre konsentrasjon, redusert hyperaktivitet og bedre impulskontroll.

Konklusjon

ADHD er en kompleks tilstand som krever nøye vurdering og tilnærming. Økningen i diagnoser, spesielt blant kvinner, understreker behovet for økt bevissthet og kunnskap om hvordan ADHD arter seg forskjellig hos gutter og jenter. En grundig utredning er avgjørende for å sikre riktig diagnose og behandling. Medisinering kan være en viktig del av behandlingen, men det er også viktig å huske på at psykososiale tiltak og tilrettelegging i hverdagen spiller en vesentlig rolle i håndteringen av ADHD